<h4>Av Geir Kristian Lund</h4>
- Dette er et nasjonalt fotomuseum, og det er en ære å få lov til å ha en viktig rolle i å forvalte vår visuelle arv.
Sier Jonas Ekeberg, som er mer enn fornøyd med å ha blitt hentet inn til jobben som direktør for institusjonen med det usedvanlig lange navnet Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. I fjerde etasje i Magasin A på marinestasjonen Karljohansvern i Horten skal han stå for budsjett, fylle 1400 kvm med medarbeidere og utstillinger, koordinere fotokonservering, forskning og bibliotek, formidle eksterne utstillinger, undervisning og foredrag.
Men først av alt skal han finne ut hvordan han kan gi museet en mer fremtredende plass i folks bevissthet.
<h4> Ny profil </h4>
- Museet må bli tydeligere, tror Ekeberg.
- Vi må ta utgangspunkt i samlingen, men også samtidsfotografiet. Vi er i ferd med å starte en diskusjon om profilen innad i museet, som skal munne ut i en virksomhetsplan på slutten av året. Personlig mener jeg vi må se metodologisk på hvordan vi nærmer oss de to aspektene ved samlingen - det tekniske på den ene siden og det estetisk/visuelle på den andre.
Begge aspekter er sammenvevet i fotohistorien.
<h4> Fotohistorien er viktig </h4>
Dermed begynner Jonas Ekeberg på en lengre utredning om fotohistoriens tre faser - med bakgrunn fra Kunsthøgskolene i Bergen og Göteborg, og med erfaring fra kunstkritikk, kuratorvirksomhet og bladmakeri, kan han sin fototeori. En ballast han tydeligvis tenker å sette ut i praksis - gjennom utstillinger, foredrag og annen virksomhet ved museet.
- Før 1930 var fotohistorien skrevet som et teknisk anliggende, og hadde et nasjonalt-sjåvinistisk tilsnitt - engelskmenn skrev om England, tyskere om Tyskland, etc. Mellom 1930 og 1970 begynte man å skrive fotohistorie som kunsthistorie - det tekniske aspektet og det vitenskapelige kom i bakgrunnen. Foto ble skrevet med kunsthistorisk metode og i en kunsthistorisk ramme, som en egen historie om det kunstneriske fotografien.
Etter 1970 oppstår det et parallelt felt: Visuell kultur. Her blir fotografiet diskutert sammen med tv, film, reklame og beslektede uttrykk. Man begynner å seg på bruksfoto, familiefoto, rettsfoto, pressefoto, og det oppstår en kritisk historieskriving som tar utgangspunkt i denne visuelle kulturen.
Her er vi framme ved poenget - Preus fotomuseum må arbeide i forhold til metoder som er forankret i samtiden. De fotografiske uttrykkene vi tar for oss, må betraktes virkningshistorisk - de er påvirket av sin samtid, og har samtidig vært med på å påvirke samtiden. Det handler om å sette bildene inn i sin rette kontekst, og arrangere utstillinger med et kritisk og gjennomlysende perspektiv.
<h4> Vil satse internasjonalt </h4>
- Hittil har det for øvrig vært mest fokus på det nasjonale - jeg vil satse på en mer internasjonal profil, uten at det nasjonale blir utelukket av den grunn. Tvert imot handler det om å se norsk fotografi i en internasjonal sammenyheng. Teknologien vil selvsagt også bli vektlagt, men hovedsaklig innenfor en kulturell eller estetisk kontekst.
- Det har vært et stadig økende press på museer for å bli mer tilgjengelige, mindre kryptiske, og til å arbeide med popularisering av materialet det forvalter. Før hvisket man mens man listet seg rundt blant støvete gjenstander i museet - i dag kan ofte objektene berøres, sittes i, lyttes til og trykkes på. Hvordan vil dere arbeide med popularisering?
- Vi kan gjøre mye for å øke museumsopplevelsen og bli mer utadrettede. Men vi må trå varsomt fordi temaet vårt inviterer til en fascinasjon for det tekniske. Vi skal ikke bare legge ut om hvor fantastisk fotografiet er, men ha en kritisk vinkling som setter det inn i den rette ramme.
- Det dreier seg også om å finne en balanse mellom faglig kvalitet på den ene siden, og den man med et vidt begrep kan kalle museumsopplevelsen på den andre siden, altså alt som har med kaffe og postkort å gjøre. Hovedvekten er selvsagt på den første, men vi er også helt avhengige å få med det andre.
Jonas Ekeberg (37)</B>
<h5>
Ny direktør for Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum
Kommer fra jobben som kurator og informasjonssjef ved Office for Contemporary Art Norway
Utdannet kunstner fra Institutt for fotografi ved Kunsthøgskolen i Bergen og Fotohögskolan i Göteborg
Kunstkritiker og kommentator i flere medier
Initiativtaker til og redaktør for Hyperfoto. Redaktør for Siksi og Billedkunst.
Kurator for Momentum-festivalen og flere utstillinger
Startet Oslo Kunsthall
</h5>
Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum</B>
<h5>
- Opprettet gjennom stortingsvedtak 27. mai 1994, da Staten besluttet å kjøpe Preus fotomuseum for 46 millioner kroner.
- Museets samlinger består av norsk og internasjonalt fotografi, kameraer og andre gjenstander som belyser fotografiets utvikling. Leif Preus bygde opp samlingen og biblioteket fra 1970, med 4000 fotografier, 2000 kameraer, 13 000 bøker og tidsskrifter og 43 000 dokumenter. I 1976 ble den tilgjengelig for publikum.
- Har i sommer vist en utstilling om fargefotografi, satt sammen av Leif Preus</h5>
cf-wesenberg
cf-wesenberg
Mer info: