- Det vanskelige med fotografi er at det er så mange som driver med det, forteller Bez. - Jeg stiller meg alltid spørsmålet om hva jeg kan tilføre. Det blir vanskeligere og vanskeligere. I tillegg til at jeg er veldig selvkritisk, så må jeg prøve å ikke se på den delen. Må bare komme meg videre.
Bak seg har han et år som fotostudent i Praha på FAMU. - Det som virkelig var bra med skolen i Praha, var det internasjonale miljøet. Jeg ble kjent med veldig mange mennesker, og det var inspirerende å jobbe sammen med engasjerte folk. En må brenne for det en gjør.
Det er i kjølvannet av dokumentarfotografiet Bez finner motivene. - Egentlig ønsker jeg å kunne planlegge og gjennomføre ideène mine, forteller han. - Ofte har det blitt helt andre situasjoner undervegs. Kanskje litt tilfeldig, utifra det jeg hadde intensjoner om.
Bildet som Bez viser frem er et godt eksempel. - Jeg gikk rundt på stranden i Tønsberg. Fetteren min svømte rundt i vannet. Jeg så egentlig en helt annen vei, men idet jeg snur meg, ser jeg situasjonen. Damen går mot horisonten. Tilfeldig. Fetteren min ser nesten død ut der han ligger. Bildet er ikke iscenesatt. Det var der!
Jeg er glad i surrealistiske ideèr, forteller Bez. - Selv om det er vanskelig å ha helt kontroll med hodet og ferdig resultat. Det viktigste er allikevel at jeg gjør det jeg har lyst til. Jeg jobber undervegs.
Drømmen er vel kanskje å ta det bildet som forteller mer enn film klarer å gjøre.... Greit med noe umulig å strekke seg mot. Jeg tror det er viktig å gjøre ting helt annerledes. Som fotograf er alt relevant, avslutter Bez Farazollahi.
tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen
Foto: Bez Farazollahi
Bak seg har han et år som fotostudent i Praha på FAMU. - Det som virkelig var bra med skolen i Praha, var det internasjonale miljøet. Jeg ble kjent med veldig mange mennesker, og det var inspirerende å jobbe sammen med engasjerte folk. En må brenne for det en gjør.
Det er i kjølvannet av dokumentarfotografiet Bez finner motivene. - Egentlig ønsker jeg å kunne planlegge og gjennomføre ideène mine, forteller han. - Ofte har det blitt helt andre situasjoner undervegs. Kanskje litt tilfeldig, utifra det jeg hadde intensjoner om.
Bildet som Bez viser frem er et godt eksempel. - Jeg gikk rundt på stranden i Tønsberg. Fetteren min svømte rundt i vannet. Jeg så egentlig en helt annen vei, men idet jeg snur meg, ser jeg situasjonen. Damen går mot horisonten. Tilfeldig. Fetteren min ser nesten død ut der han ligger. Bildet er ikke iscenesatt. Det var der!
Jeg er glad i surrealistiske ideèr, forteller Bez. - Selv om det er vanskelig å ha helt kontroll med hodet og ferdig resultat. Det viktigste er allikevel at jeg gjør det jeg har lyst til. Jeg jobber undervegs.
Drømmen er vel kanskje å ta det bildet som forteller mer enn film klarer å gjøre.... Greit med noe umulig å strekke seg mot. Jeg tror det er viktig å gjøre ting helt annerledes. Som fotograf er alt relevant, avslutter Bez Farazollahi.
tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen
Foto: Bez Farazollahi
